Er du en taer, matcher eller giver? Se for deg at du har tilgang til en ressurs som du vet andre gjerne vil ha eller bruke. Her sitter du på en type makt og kan bruke den slik du selv vil. Dersom jeg hadde kontaktet deg og spurt om du kunne hjelpe meg gjennom å anvende denne ressursen, hvilke av følgende svaralternativer ville du valgt?
– Sorry, det kan jeg ikke. Men kan du hjelpe meg istedenfor?
– Jada, men da skylder du meg en.
– Selvfølgelig. Hva kan jeg hjelpe deg med?
Svarene du gir i slike situasjoner, kan avsløre en ting eller to om hvem du er, dine karaktertrekk og hvor mye suksess du vil oppnå generelt i livet.
Det finnes mange forskjellige typer mennesker, hvorav alle spiller hver sin rolle og uttrykker sin egen karakter. Noen av disse tiltrekkes vi mer av enn andre. De kan deles inn i taere, matchere og givere. Alle har hver sin funksjon ut ifra både omgivelsenes forventninger, kontekst og egne behov.
Adam Grants bok Gi og Ta. Hvordan lykkes gjennom å hjelpe andre? er en bestselger i New York Times. Gjennom boka gjenspeiler han hvordan de tre rollene; taere, matchere og givere opptrer i hverdagen og i arbeidslivet. Han gir en grundig og interessant fremstilling av rollene, hovedsakelig giverne, og hvordan de fleste av oss misforstår disse personen. Grant hevder at den grad vi lykkes, avhenger i stor grad av tilnærmingen vi har til menneskene rundt oss. Giveratferd er eksempelvis en av flere nøkler bak suksess på de fleste områder i livet vårt. Hva kjennetegner så disse ulike rollene og deres motiv? Hvem lykkes på de fleste områdene i arbeidslivet?
Taer: Foretrekker å få mer enn de gir. Deres ego og behov går foran andres. Darwins teori om naturlig seleksjon handler mye om taere. Når ressursene er knappe og konkurransen er knallhard, er det lite som kan stanse en taer. Å få anerkjennelse kan være svært viktig. Dette betyr ikke at taere er onde mennesker som alltid buldrer seg gjennom alle barrierer. En taer setter bare seg selv først foran andre.
Giver: Grant påstår at det er færrest av disse personene i arbeidslivet. Disse foretrekker å gi i større grad enn å få. Fokuset er ikke på hva andre kan gjøre for dem, men hva de kan gjøre for andre. Dette er ikke begrenset kun til penger, men også annen nytteverdi. Man bistår fordi nytteverdien av å hjelpe andre overstiger kostnaden ved å hjelpe.
Matcher: Grant mener de fleste av oss befinner seg i denne kategorien. Dette er et mellompunkt mellom de to nevnte ovenfor. Målet her er å opprettholde en balanse i hvor mye man tar og gir. Normen som gjelder her er gjensidighetsprinsippet; hvis du hjelper meg, så hjelper jeg deg, men ikke forvent noe mer.
De fleste av oss er ikke fastlåst i noen av disse rollene. Avhengig av situasjonen, vil man veksle mellom den rollen man inntar. Eksempelvis kan man være taer i lønnsforhandlinger, giver i opplæring av nye kolleger og matcher i deling av kunnskap. Grant mener samtidig at de fleste vil utvikle et domintant trekk innenfor rollene, og dette kan ha stor betydning for hvordan og om vi når målene våre.
Samtidig kommer giverne dårligst ut når det gjelder suksess i arbeidslivet. Et eksempel er at 600 medisinstudenter ble målt på diverse variabler som handlet om atferd innenfor de tre rollene. De som svarte «elsker å hjelpe andre» og er oppmerksomme på andres behov, kom generelt sett dårligst ut. Disse studentene var så opptatt av å hjelpe andre at det gikk utover tiden til å studere og forberede seg til prøver. Deres medstudenter lå alltid foran på eksamen og karaktermessig. Kanskje det ikke lønner seg å være giver tross alt?
Hvis vi gjør et større hopp, altså fra bunn til topp, endrer overraskende lite seg. Giverne dominerer faktisk på toppen også. I eksempelet ovenfor om medisinstudentene, viste det seg at jo lenger utover i studieløpet man kom, desto bedre gjorde studentene i rollen som giver. Å være en giver kunne relateres til en karakterheving på 11%. En grunn til dette var at medisinstudentene begynte å gjøre ting i praksis framfor kun å fokusere på det teoretiske. Når omsorg, relasjonsforståelse, relasjonsbygging og praktisk sosial samhandling ble viktig, kom giverne på hjemmebane. Nå gjorde man brått ikke lenger best ved kun å bruke andre for det de var verdt. I praksisperioden lønte det seg ikke å være en taer.
Det finnes en rekke andre eksempler på atferd til de tre rollene og hva de oppnår. Det blir for langt å skrive om alt dette i dette innlegget, men jeg håper denne teksten har gitt en liten smakebit på Grants teorier. Hvis du syntes dette var interessant, anbefaler jeg deg å ta en test Grant har utviklet. Den er morsom og resultatet kan gi en pekepinne på hvilken rolle som dominerer hos deg; er du en taer, matcher eller giver?