Det finnes de i blant oss som absorberer positiv energi og både utløser og spytter ut det motsatte. Slike personer har «spesialisert» seg gjennom ulike erfaringer i å spre gift i den sosiale atmosfæren sin, eksempelvis på arbeidsplassen. Om man ikke har noen form for motgift tilgjengelig, risikerer man å bli truffet og «forgiftet». Det er heller ingen garanti for at den som forgiftet deg, er villig til å hjelpe deg eller innse hva ens egen atferd har forårsaket. Tvert imot. Vedkommende vil kanskje heller spre salt i såret for å gjøre vondt verre. Jeg snakker her om de vanskelige og giftige menneskene på arbeidsplassen, som kan utgjøre en betydningsfull og truende utfordring for sin omgangskrets, og ikke minst overfor seg selv.
Katherine Schreibers artikkel How to Handle the Most Toxic People in Your Life i Psychology Today belyser dette temaet på en glimrende måte. Hun skriver om fem tiltak man kan gjøre for å beskytte seg mot denne type gift, det vil si medarbeidere eller ledere som vil en vondt. Dette kan eksempelvis komme til uttrykk gjennom trakassering, mobbing eller lignende destruktiv atferd.
1. Kutt kontakt: Dette er nok den sikreste, men praktisk sett vanskeligste måten å verne seg mot giftige medarbeidere. Å kutte kontakt i seg selv gjør ikke nødvendigvis mye for å stanse spredning av gift, men du utsetter deg selv i mindre grad for å bli smittet. Tenk om man kunne sette opp et karanteneskilt «smittefare» på kontoret til de det gjelder, på lik linje som de med meslinger. Det ville ikke vært helt i henhold til arbeidsmiljøloven, men tanken er artig. Enkelt budskap; her holder man seg langt unna.
2. Ha kontroll på egen eksponering: Dette er et noe mildere tiltak. Hvorav det førstnevnte handler om å kutte all kontakt, handler dette heller om å minimere sosial kontakt. Her spiller det for så vidt ikke så stor rolle hvem som sprer giften, enten det er en kunde, medarbeider i teamet eller leder. Eksempler på tiltak kan være å be om å få en annen arbeidsplass, ha mer kontakt med andre kolleger eller bruke mer tid på andre ting som reduserer tiden du utsetter deg for giften eller tiden du tilbringer rundt den giftige. Det viktigste er å unngå den det gjelder, for i verste fall kan du bli så forgiftet at du begynner å spre giften selv. Gjengjeldse er sjeldent et godt valg.
3. Styre egen aktivitet: Dette er et punkt hvor du kan ha mye å spille på. Poenget her handler om å stå opp for deg selv. Giftige mennesker kan fremstå som kraftfulle og dominante, men forsøk å se forbi dette. Tenk på en mobber i skolegården som tøffer seg, systematisk plager sine ofre og fremmer krav om hvordan ting skal være. Her bør man ikke gå med på mobberens krav og ikke la han eller henne vinne, så hvorfor ikke gjøre det samme mot den giftige? Å avvise krever derimot en god og gjennomtenkt formulering. Man vil ikke synke ned til den giftiges nivå, som å si «du er bare en dritt. Stikk.». Det er bedre å si noe som «Hvis du prater til meg på den måten, så vil jeg ikke snakke med deg» eller «Dette vil jeg gjerne diskutere med deg når du har roet deg ned.» Det kan være lurt å reflektere over egen reaksjon i forkant, underveis og i etterkant. Hvilke følelser fremkaller den giftige i deg? Det kan også være en god idé å forhøre seg med andre om deres opplevelse av den giftige medarbeideren. De som sprer gift, treffer som regel flere enn bare én person, selv om de ikke sier det høyt. Når flere har samme oppfatning, hvorfor ikke stå sammen og støtte hverandre?
4. Slutte å komme med forklaringer: Dette henger sammen med tips tre. Det er ikke noe poeng i å forklare eller forhandle med den giftige dersom situasjonen virker fastlåst. Har du sagt at dette diskuterer du først når den andre har roet seg, stå ved det. Ikke kom med forklaringer som «Jo, du gjorde sånn og sånn. Jeg syntes det var sånn og sånn. Derfor ble det sånn og sånn.» Dette fører ingen steder. Hvis du hadde kommet mellom bjørnemamma og ungene hennes, ville du forsøkt å forklare situasjonen for henne? Hvis noen forsøker å forgifte deg, hvorfor i alle dager forklare for dem der og da at hva de driver med ikke er ålreit? Om det skal være noen forklaring, så gjør det i etterkant når ting har roet seg ned.
5. Forebyggende arbeid: Dette henger sammen med tips en og to. Desto flere erfaringer man har med giftige personer, desto mer lærer man slike aktører å kjenne. Det kan ha liten hensikt å gruble for mye og lenge over hvorfor noe skjedde. Det kan være bedre å bruke lærdommen til å identifisere fremtidige giftige personer, deres trekk og unngå å stifte for dypt bekjentskap før noe skjer. Hvis en person jevnlig og kontinuerlig gir blaffen i hva du syns eller opplever, hvorfor opprettholde sosial kontakt med en slik type?
En kan så spørre seg; hvorfor sprer egentlig noen gift? Det finnes det mange ulike svar på. En årsak kan være lav selvfølelse og en subjektiv opplevelse av håpløshet. Klarer man ikke å nå opp til omgivelsenes krav eller forventninger, kan det bli mer fristende å heller trekke dem ned. Det gjenspeiler en holdning som «Hvis ikke jeg får det, skal ingen andre heller få det.» En annen årsak kan være oppbygget erfaring. Har man lært at dominant, aggressiv og giftig atferd på en eller annen måte resulterer i en ønsket gevinst, vil dette ofte være mer enn nok til å fortsette i det samme mønsteret. Hvis giftig atferd på ens forrige arbeidsplass medvirket til at egne behov og ønsker ble tilfredsstilt, hva står så i veien for å opptre på samme måte på neste arbeidsplass?
Dette viser viktigheten av å håndtere giftige personer, få dem til å forstå hva som er greit og ugreit og hjelpe dem inn på en bedre vei. Ledere har et viktig ansvar her, men det betyr ikke at kolleger skal tie stille. I rolige stunder kan det være en idé og sette seg ned med den giftige; etabler kontakt, spør og lytt, ikke kritiser, påpek feil eller anklag. Kanskje man sammen kan komme fram til en fornuftig forklaring på den dårlige atferden, som man faktisk kan gjøre noe med? I beste fall vil det være mulig å rydde opp i og gå en bedre vei framover. Om det ikke lar seg gjøre i første omgang, ikke gi opp. Husk på at det som regel er en grunn til dårlig oppførsel, og at det er få som bevisst går rundt og tenker «i dag skal jeg oppføre meg skikkelig jævlig.» Hvis man ikke klarer å endre på den dårlige atferden, kan siste utvei være oppsigelse, og da gjelder det å ha oversikt over lovverket. Samtidig blir spørsmålet da hvorvidt man kun forskyver eller forverrer problemet.
Uansett hva man velger å gjøre; ikke la deg bli forgiftet. Bruk den motgiften du har. Dårlig oppførsel og giftige mennesker er ikke noe og noen man lar vinne, ikke sant?
Espen
Utdannet master i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Oslo. Over gjennomsnittlig opptatt av psykologiske sider knyttet til arbeidsliv, organisasjoner, lederskap og atferd. Bidrar for å gjøre at arbeidslivet ikke blir noe kjipt. Grunnlegger av konsulentselskapet og nettsiden Houge Organisasjonspsykologi.