Effektivt lederskap kan betraktes som noe situasjonelt, ikke-hierarkisk og relasjonell. Å kjenne til dette kan ha stor betydning for hvilke resultater lederskap fører til. Ledelse er samtidig et sammensatt fenomen, fordi det er et relativt åpent begrep. Det finnes mange for ledelse, eksempelvis skoleledelse, teknologiledelse, personalledelse, helseledelse og så videre. Likhetstrekket for alle formene er at de bidrar til å gjøre det enda vanskeligere å finne en felles definisjon. Det interessante blir så hvorfor ledelse av og til er såpass komplisert og hvordan kan man utvikle effektivt lederskap?
Det finnes mange gode artikler, bøker og forslag om effektiv ledelse. Samtidig har jeg observert at et flertall av disse har et sterkt fokus på karakteristika hos ledere. Det blir nærmest som at lederferdigheter er iboende hos enhver som har en typisk ledertittel, og at lederskap er noe vi gjør for andre. Men burde ikke forholdet heller være at lederskap er noe vi gjør med andre? I min bacheloroppgave skrev jeg om betydningen av sosiale relasjoner, nettverksbygging og nettverksvedlikehold i ledelse. Jeg fant at disse faktorene dessverre har en tendens til å bli undervurdert. Det er uheldig, særlig i en praktisk sammenheng. Ledelse er et sosialt forhold mellom ledere og de som ledes.
Dette perspektivet finner man blant annet igjen hos Rob Goffee og Gareth Jones Why Should Anyone be Lead by You? What it Takes to Be an Authentic Leader
De kritiserer blant annet de som forsøker å lede gjennom imitasjon. Å etterligne suksessrike rollefigurer kan være en dårlig strategi. Grunnen til det er at ledelse er situasjonelt og relativt. En lederstil som fungerer i organisasjon A trenger ikke å fungere i organisasjon B. Det finnes, så langt jeg vet, ingen universal oppskrift på ledelse. Derimot finnes det mange ulike tips til hva god og effektiv ledelse kan være. Goffee og Jones skriver blant annet om tre nøkkelmomenter ved effektiv ledere og effektiv ledelsesutvikling.
Tre kjennetegn ved effektiv ledelse
Situasjonelt: Som nevnt er ledelse i stor grad situasjonelt. Det betyr at praktiseringen av ledelse vil variere fra situasjon til situasjon. Et godt eksempel på situasjonell ledelse er Winston Churchill. Under krigen var han både en inspirerende, sterk og interessant ledertype. Når krigen derimot tok slutt, var det ikke lenger behov for en slik leder. Situasjonen hadde endret seg dramatisk og fokuset ble nå på gjenoppbygging framfor ødeleggelse og krigføring. Ny situasjon, ny leder. Goffee og Jones mener at å kunne lese situasjonen er nødvendig for å yte god ledelse. Det handler om å forstå hva som er viktig å fokusere på, hva er irrelevant og hva foregår under overflaten i organisasjonen. Effektive ledere klarer å skape alternative kontekster, som kommer medarbeidere til gode, framfor å kun sitte fast i én og samme situasjon.
Ikke-hierarkisk: Det er mye i ledelseslitteraturen som handler om de som har klatret til øverste trinn i hierarkiet. Samtidig er det viktig å huske på at selvom man er høyt i hierarkiet, betyr det ikke automatisk at man er en god leder. Dersom gode lederferdigheter fulgte med forfremmelser, ville forholdet ha vært annerledes. Goffee og Jones går såpass langt at de hevder at hierarki alene hverken er et nødvendig eller tilstrekkelig virkemiddel for å yte god ledelse. Det er ikke nødvendigvis de som har vært lengst i organisasjonen, de som tilbringer mye tid eller er mest ekstrovert som yter best lederskap.
Relasjonelt: Det kan bli vanskelig å drive effektiv lederskap om ingen har tilstrekkelig tillit. Tidligere personlighetstrekkteorier om ledelse kan ha neglisjert dette. Store deler av litteraturen her har gått på om du besitter såpass mye av det ene eller andre trekket, vil du bli en god leder. Å bygge relasjoner derimot har blitt undervurdert. Eksempelvis er trekket ekstrovert ofte assosiert med god ledelse, men er det alltids slik? Man kan gjerne være utadvent, prate mye og skape energi, men det er ingen automatikk i at ekstroverte personer har bedre relasjoner enn introverte.
Dette er blant de viktigste tingene Goffee og Jones trekker fram når det gjelder både det som gjør ledelse vanskelig, og det nødvendige for å yte god ledelse. Det finnes nok mye mer å skrive om når det gjelder effektiv ledelse, men jeg mener at disse tre kan gjenkjennes i mye av det som ledelse dreier seg om. Ledelse handler om å skape resultater og skape mening, helst gjennom disse tre faktorene.