En universal oppskrift på gode studierutiner er omtrent like vanskelig å gi som en oppskrift på god ledelse. Det finnes mange bøker om god ledelse, samt flere bøker om å være flink student. I tillegg finnes det mange ulike oppfatninger av hva som kjennetegner en flink student, men den diskusjonen tar jeg ikke i dette innlegget. Derimot er det et vesentlig moment ved noen av disse bøkene at forfatteren selv ikke er student eller har vært det for en tid tilbake. På lik linje som organisasjoner alltid er i utvikling, vil også studenter og studenthverdag være i kontinuerlig utvikling. Å studere har flere likhetstrekk med å lede, hvorav det sterkeste er den situasjonelle faktoren. Enkelte rutiner fungerer godt for noen, mens andre merker liten effekt av de. Jeg tror derimot at det finnes noen nyttige tips man kan ta bruk av for å skape en noe mer effektiv, interessant og morsom studenthverdag.

Tips 1: Forsøk å sikre en personlig og rolig overgang.

Før jeg startet på mitt eget høyere utdanningsløp, fikk jeg ofte høre at å være student var helt forskjellig fra å være elev på videregående. Det kan jeg ikke si meg helt enig i. Videregående og høyere utdanning deler flere av de samme prinsippene. Eksempelvis skal man observere, lese, skrive oppgaver, høre på forelesere og ta innover seg den kunnskapen man står overfor. Det største skillet derimot mellom videregående og høyere utdanning, kan være at det forventes at man ta mer ansvar for egen utdanning hos sistnevnte.

På videregående bør man oppleve en større grad av personlig oppfølging fra lærere, men det får man ikke nødvendigvis på høyere utdanningsnivå. Det kan både være en mild eller tøff overgang å skulle ta mer ansvar. Jeg tror derimot at det ikke kommer til å være noe stort problem så lenge man sikrer en personlig og rolig overgang. Det betyr å blant annet være åpen på at det kommer til å være utfordringer, ned-og oppturer og tøffe tider. Man er sjeldent best fra begynnelsen og det kan bli mindre lønnsomt å handle ut ifra motsatt holdning. Det kan være lurt å innstille seg på at man bør øve seg på å være student. Å reflektere over de erfaringene man gjør seg underveis, kan være lurt for å holde egne negative og positive tanker og holdninger i balanse.

I arbeidslivet kan det eksempelvis ta over 90 dager før nyansatte kommer ordentlig i gang i virskomheten. Da vet man samtidig at for den nyansatte er disse dagene avgjørende for å sikre en god og effektiv overgang. Kanskje det samme kan sies å gjelde for studenter?

Tips 2: Forsøk å lese og forstå annen relevant og spennende litteratur.
Det finnes en porsjon med pensum, altså fagstoff man skal igjennom, i løpet av et semester. Pensum kan både være spennende og trøttsomt. Man finner raskt ut hva man synes er mer interessant enn annet. Et tips i forbindelse med dette er å utforske videre det man synes er spennende. Det kan være å kjøpe andre bøker om interessante tema eller finne relevante artikler på nettet. Å begynne tidlig med å utvide ens «mentale bokregister» mener jeg kan gi store og viktige fordeler, både på kort- og langsiktig perspektiv.

For det første kan det å vite litt mer enn hva pensum hevder, komme godt med i seminarer og på eksamen.

For det andre kan det være nyttig å kjenne til en del litteratur når man skal skrive mindre oppgaver, bachelor eller master. Det gjør at man raskere og mer effektivt kan hente inspirasjon, fagstoff eller lignende som man kan bruke i oppgaven sin.

For tredje kan det komme godt med når man er ferdig i utdanningsløpet sitt. En dag skal man forhåpentligvis ut i arbeidslivet og anvende den kunnskapen og de metodene man har tillært seg. Da kan det komme godt med å vite noe mer enn hva som stod i pensum.

Betingelsen er derimot at den ekstra litteraturen du anskaffer oppleves av deg selv som spennende og morsom. Det er lite poeng i å lese litteratur andre opplever som interessant dersom du selv ikke gjør det. Hvis ikke kan man risikere at den ekstra litteraturen oppleves som en unødvendig byrde ved siden av pensum.

Tips 3: Forsøk å finne minst tre forskjellig plasser.
Flere jeg kjenner forteller at de foretrekker å lese hjemmefra. Det har jeg selv gjort, og det er ingenting i veien for det, om det faktisk fungerer.

En utfording jeg opplever med å lese hjemmefra, er at det er fristende å finne unnskyldninger for å utsette lesingen. «Skal bare» kan ta urimelig mye tid, som skal bare spise, skal bare trene, skal bare se én episode av favorittserien min og listen fortsetter. Plutselig har mye av dagen gått uten at man egentlig har gjort noe. Det er ikke særlig effektivt. Mitt råd er derfor å forsøke og finne minst tre forskjellige plasser på studiestedet, og veksle mellom disse. Selv veksler jeg mellom å sitte på (UiO) PSI (Psykologisk Institutt), GS biblioteket og SV ES (Eilert Sundts) hus. Tidsperioden mellom vekslingen er individuell, men man merker fort når man går lei av å sitte på et sted.

Tips 4: Forsøk å bygge solid nettverk med et fåtall medstudenter.
Dette tipset kan sammenlignes med antall venner man har på FaceBook. Man kan gjerne ha mange venner på sosiale medier, men hvor mange kjenner man godt nok og hvor mye tid tilbringer man med dem? Det kan være vanskelig å opptre etter en innstilling om å bli godvenn med alle på kullet sitt.

Et studiekull, eksempelvis på bachelornivå på universitetet kan bestå av over hundre mennesker. Derfor anbefaler jeg heller å underveis bygge gode relasjoner med et mindre antall medstudenter. Det betyr ikke at man skal overse resten, men heller være bevisst på at det kan være mer lønnsomt å fokusere på å utvikle gode relasjoner med et mindretall.

Et eksakt antall gode relasjoner er vanskelig å skrive om, men en pekepinne kan være å føle på hvor god kontakt man har med de medstudentene man hittil har blitt kjent med. Jeg tror man kommer lenger med å bygge gode relasjoner med noen få, framfor å småprate med mange. Og relasjonene trenger ikke å være begrenset til medstudenter tilknyttet samme fag. Å ha gode relasjoner med mennesker som studerer annet, kan også komme godt med.

Tips 5: Forsøk å finne en jobb som er relevant for egen utdanning.
Noen foretrekker å arbeide ved siden av studiene og noen synes studiene er arbeid nok i seg selv. Å studere er en fulltidsjobb i seg selv, men dersom man har både tid og energi til overs, vil jeg anbefale å finne en jobb ved siden av.

Om man så bestemmer seg for å arbeide ved siden av studiene, kan det være lurt å jobbe med noe som enten er morsomt eller relevant for egen utdanning. Hvis man gjør noe som er morsomt, kan det i seg selv gi motivasjon til å arbeide. Hvis det er relevant for egen utdanning, kan de erfaringer man gjør komme godt med senere. Det beste er naturligvis å finne en jobb som inneholder begge disse faktorene. Om man ikke gjør det, vil jeg anbefale å forsøke og sørge for at hvert fall et av disse kriteriene er oppfylt. Å slite seg gjennom en trøttsom jobb ved siden av studiene, kan gå utover både motivasjon til å arbeide og energinivå til å studere.

Dette er noen av de viktigste rådene og tipsene jeg kan gi ut ifra de erfaringene jeg har gjort meg hittil som student. Det finnes nok mange flere tips til hvordan skape en god studietid, men jeg tror studietiden er mye av hva man selv gjør den til. Hvilke holdninger man har som student kan i ulik grad prege egen studenthverdag. Det finnes mange selvoppfyllende profetier i hverdagen, også som student. Hvor mange av disse vi oppfyller, kan i stor grad være opp til oss selv. Lykke til!